Pinsehelgen var det klart for sesongens første større medlemstur med Risør 2, til Sail Isegran i Fredrikstad, for tredje gang.
Årets lille gjeng med fra Risør var Bodil Johnsen, Inger Stavelin, Grethe Hald og Jeppe.
Kari Aunan skulle komme etter og møte oss i Fredrikstad på lørdagen. Der skulle også Fredrik og Rolf Wibe med kamerat Bjørn komme om bord så vi ville bli godt bemannet til regattaen.
Vi andre satte seil ved 19-tiden fredag kveld. Det var starten på en flott motorseiling til Stavern.
Kveldshimmelen bød på storslått solnedgang, med en sterkt lysende tordenhimmel i det fjerne bak oss. Mot blinkene fra fyret på Jomfruland nøt vi et herlig rekemåltid underveis.
Vinden var laber men det var spennende å navigere i mørket og ikke minst ta seg inn leia gjennom de beryktede Rakkebåene og inn til Stavern i svarte natten.
Jeppe ga oss en innføring i nattseiling og navigering etter fyrene. Det var ”occulterende, isofasede og fixe” fyrblink og kanskje mer. En ny verden av et sinnrikt system.
Bodil styrte, mens mannskapet bisto med å få draftet til å passe med ”terrenget”. Navigatoren, kartplotteren, ble også brukt for å sjekke at vi faktisk var der i terrenget vi skulle etter kart og fyrblink.
Havnen i Stavern lå stille og øde, men flott opplyst med Citadelløya som en middelalderborg. Vi la til midt på hovedbrygga for natten.
Citadelløya neste morgen.
Vi satte seil i sol og nesten vindstille og hadde frokost på dekk på vei mot Færder. Etter hvert kom vinden og vi seilte over fjorden.
I god tid før broåpning til Isegran
18:00, var vi framme, og Kari & co kunne vinke til oss fra en meget
beleilig uteservering ved broen.
Vi visste det ville bli færre båter i år. Pinsen var tidlig, og med 17.mai tog et par dager etter og 80-års-dagen til Carl Emil Pettersen, var det nok mange som hadde annet å gjøre enn å kose seg på skøytetreff.
Vi som var der hadde til gjengjeld mye å glede oss over. Det blir mer intimt og ofte hyggeligere når det ikke er så mange.
Været var strålende og ganske varmt. Så at det var lagt til felles utegrilling, passet bra. Flere langbord ble båret ut fra teltet til en plass i solnedgangen, og det ble en trivelig kveld. Den fortsatte innendørs der Karis trubadurvenner Fredrik og Rolf tro til med klassikere på gitar og trekkspill og utmerket vokal. Senere tok discon over og noen danset. Festen tok ikke slutt før i de små timer, da på Risør 2s dekk. Allsangen med ”Kragerø”s svenske gjester fulgt av taktfaste tramp, fikk de som hadde gått til ro, med seg inn i drømmeland.
Morgen med fin frisk vind. Det lovet godt for en bedre regatta enn året før, riktignok med færre skøyter. Starten gikk bra for de fleste, og ”Kragerø” kunne plutselig melde om eplekake med krem om bord. Forsøket på psyke ut konkurrentene skulle imidlertid straffe seg …
Første runding rundt sløremerket ble litt dramatisk. Risør 2 kom som nr 4 i god fart rundt merket da en mindre skøyte glemte å se seg tilbake og begynte en baut like etter merket. Jeppe måtte rope varsku, de falt av igjen og vi smatt mellom dem og Kvituren så sammenstøtet ble avverget. Med frisk vind på kryssen tok vi snart igjen en mindre skøyte samt Kvituren og andre halvdel av ble en ren paradeseilas.
Risør 2 var i sitt ess og tøffere enn toget. Det ble da også bemerket av konferansieren på premieutdelingen da Jeppe kunne hente førsteprisen.
Og ”Kragerø”? De kom nest sist, neddopet og forvirret etter alt for mye eplekake.
For oss på Risør 2 ble årets Sail Isegran litt sånn ”Vi kom, vant og forsvant”. For vi sto over rekeaften i teltet og startet hjemturen samme kveld i tiltyknende vær. Med sydvest kuling droppet vi å seile over fjorden og kjørte isteden i 3 timer til Skærhalden på Hvaler som var et fint utgangspunkt for en tidlig start neste morgen.
Siste etappe hjemover bød på fin vind i seilene, opptil liten nordlig kuling, og gjennomsnittlig 8 knop.
Det var en fornøyd gjeng som kom hjem med bokverk og ”vandrepokalen”, en akvarell som skal henge på Kastellet. Den skal videre til neste års vinner, så da sier det seg vel selv at Risør 2 er selvskreven deltaker?
***********'''''''
P.S. Jeg glemte faktisk helt at flere av oss ble litt
smådårlige på hjemturen, på denne årets første ordentlige seilas. Det var ille
nok da det sto på, men sett i ettertid ble det en bagatell på tampen av noen
flotte dager.
Grethe Hald
