Gubber i sommersol – en alternativ Nordisk seilas for de som har levd enn stund…

Årets sommercruise 2013 av Anders Jordbakke

St. Hans nærmet seg med stormskritt. Risør II lå og rykka i trossene bak politistasjonen – med nyolja dekk og lekrere enn på lenge. Og Nordisk Seilas 2013 var avlyst. Seilingsplanen for juli var tom, og gode råd var dyre. Nede i salongen satt fire gubber med bekymrede rynker i panna og drøftet situasjonen, mens de gumla wienerbrød fra Stavelin og skylte ned med pulverkaffe fra byssa.

Per Bertils forslag om sommertokt med stopp på Koster og Læsø med avreise 12. juli fikk straks tilslutning. Med hjelp fra Jens utgikk det SMS-bud til Risør IIs mange venner med oppfordring til å kaste loss og bli med over Skagerrak.  Forståelig nok var det ikke et rush av påmeldinger. De fleste var nok allerede booket opp for ferieukene, men i tillegg til de fire som hadde ”snakka sammen” grep Torfinn sjansen og mønstra på.

Det trakk ikke plagsomt mye da vi kasta loss fredag morgen. Selv uten seil er det en herlig følelse av frihet og avkopling å legge ut på ”bøljan blå” med mange nautiske mil i delvis ukjent farvann foran oss. Utover dagen fikk motoren litt hjelp av storseil og fokk på vei over til Skagen.

Sola skinte (noe den fortsatte med hele uka), og Torfinn ”full stegle” Røed heiv ut dorgesnøret for første gang på turen. Etter utallige overfarter finner Risør II veien til Skagen nesten av seg sjøl, og vi (minus Nils som langt fra deler søringenes umettelige appetitt for makrell) koste oss med stekt til lunsj og sashimi til middag. Rå makrell var nytt for de fleste av oss, men tilberedt av Torfinn med soyasaus, ingefær, wasabi og grønnsaker ble det en kulinarisk opplevelse på dekk. Det var ganske mørk julinatt før vi nådde Skagen og la oss longside en yacht med Reservert-skilt på rekka.

Skagen ”by night” er strengt tatt litt heftig og støyende for gubber på tur (Torfinn ber kanskje om replikk her…). Åkke som – vi nøyde oss med en ”bajer” før vi tørna inn etter lang dags ferd over Skagerrak. De fleste hadde vært der før og etter litt shopping og en bedre frokost (lunsj på norsk) var vi ferdig med Skagen. Dag og Anders brukte stort sett dagen gatelangs på jakt etter noe som ligna på rødsprit. Og noen påstår at man kan kjøpe sprit overalt i Danmark…

Med vind godt forenom tvers satte vi kursen mot Læsø med nakne master og akkompagnert av motordunk. Etter hvert frisknet vinden, og retningen ble mer seilbar. Per Bertil insisterte på heising av seil, men ble nedstemt av resten av mannskapet som mente det var mye strev for lite seiling.

Kattegat er grunn, og innseilinga til Vestre havn på Læsø er både trang og grunn. Og Læsø-ferja endrer ikke kurs for ei gammel dame fra Norge. Men med kartplotter og ei stø hand på roret kom vi oss trygt inn i en stappfull havn og fikk anvist plass i fiskehavna. Ikke veldig populært blant de lokale fiskerne ble vi fortalt av noen stamgjester fra Østfold som av en eller grunn kalte den danske havnesjefen for ”hamnkaptänen”.

Utover kvelden blåste det opp, og vinden ulte i master og vant. Neste dag dro vi på forblåst sightseeing med leiesykler på øya som i tillegg til blidt dansk landskap med masse hav og himmel kunne by på: mikrobryggeri med ølsmaking (små porsjoner), saltsyderi og høsting av pors på store myrer. Det er behagelig å være syklist i Danmark og ypperlig trim som avveksling til mye sitting på dekk.

Tidlig neste morgen kasta vi loss for å seile videre til svenske Marstrand. Med varsel om kuling var det ikke noe morrarush ut av havna. Flere måtte nok ut av køya tidligere enn de strengt tatt ønsket for å bidra til at Risør II kunne komme fra kai. Men de var varslet kvelden før og det var bare lutter velvilje fra båter som antakelig ikke hadde planer om å forlate Læsø i bølger og vind.

Etter litt motorseiling for å vinne høyde fikk vi en lang dag med frisk seilas på rom slør. Både dekk og mannskap fikk tidvis spylt seg skikkelig, og vi logget ti knop mens vi surfet på bølgene. Ved innseilingen til Gøteborg dreide vi nordover, trimmet seil og fortsatte med god bør i ly av skjærgården. Til vår forargelse måtte vi avbryte den friske seilasen for å passere et sund der ferjene pilte ustanselig fram og tilbake. Så gikk vi videre mellom holmer og skjær med en for anledningen litt fuskende motor. Vi heiste fokka som Plan B og diskuterte ”worst case” strategier, mens Torfinn styrte taktisk med tanke på eventuell motorstopp. Men motoren hadde tydeligvis bare fått et harmløst anfall av hikke. De siste milene inn mot Marstrand gikk gjennom en smal (mudret?) kanal der det neppe var mange centimeter under kjølen. Nils kjørte konsentrert slalåm mellom stakene med strømmen mot.

Monica Zetterlund sang en gang så vakkert at ”största konsten i livet er den at angöra rett en brygga”. Hun har så rett så rett, men glemte å nevne at alle tabber bivånes med stor skadefryd av de som allerede ligger trygt ved kai. I Marstrand var det sommergjesten fra Kolbotn som avslørte at han ikke tilhører dem Monica besynger som ”de fantastiska männ”. Først på tredje forsøk – og etter litt utestemme med store bokstaver fra skipper Dag – skjønte Anders at det skulle slås et pålestikk i øyet på den flytende akterbøya. Og i løpet av et halvt minutt kom det en landsmann løpende og kommenterte høylytt Risør IIs rufsete ankomst. Beklager at jeg skjemte deg ut, kjære Risør II!

For den som ikke veit det, er Marstrand et litt snobbete seilersted med stolt fortid som kursted for kongelige og annet fintfolk. Staselige, gamle bygninger i mange farger minner om ”forna dar”, og over byen troner en festning med enda lengre historie. En dag i Marstrand er slett ikke noen straff, og skippern fikk raskt tilslutning for sitt forslag om å ta en hel dags pause før vi seilte videre. Muligheten for å nå Koster ble dermed sterkt redusert, men en dag i Marstrand fristet mer enn å dra videre i sterke vind og mye sjø.

Når skipper Dag sier avreise kl 0800, starter motoren kl 0800. Uavhengig av om mannskapet har fått kaffe og frokost eller ikke. Så også denne morran i Marstrand. Vi satte kursen nordover svenskekysten og juksa med litt motorseiling innimellom for å få en tidvis frisk vind med seilbar vinkel. Etter en lang dag på sjøen var vi blant de siste som ankret opp i en populær naturhavn sør for Hamburgsund. Av beskjedenhet skriver jeg ikke noe om den eneste som tok morrabad dagen etter…

Som så mange oppdagelsesreisende før oss måtte også vi vende baugen hjemover før vi nådde vårt nordligste mål – Koster. Men grunnen var kanskje litt annerledes enn for de gamle nasjonalhelter – Trytas fiskedag på lørdag. Vi seilte hele dagen så høyt vi klarte nordvestover mot Norge og endte opp i Stavern skrubbsultne etter 14 timers seilas. Straks skøyta var fortøyd strena vi på land på jakt etter mat. Det ble pizza som gikk ned på høykant. Per Bertil imponerte med å sette til livs ca 1 m2 italiensk lefse – helt aleine. Men vi andre var ikke mye dårligere. Vi forlot ”pizzan” med rester i doggy bags…

Morran etter var det bare å åpne kjølekassa på dekk, snuse inn duften av nattgammel pizza og vips var frokosten klar. Siste etappe hjem til Risør foregikk også i sol fra skyfri himmel. Vi tok oss god tid og seilte i svært varierende vind – tidvis altfor sakte til makrelldorging. Men Torfinn halte likevel inn en god fangst, både til lunsj og til fryseren hjemme. Jomfruland er fryktelig lang med to knops fart. Til slutt måtte vi bite i det sure eplet og starte motoren for å rekke Sørlandsbussen i Vinterkjær (?).

For å vri litt på standard-slutten på en god gammeldags skolestil: Vel hjemme i Risør var alle enige om at det hadde vært en tur – og vel så det. Ei uke ”på loffen” med Risør II kan anbefales (når sommeren er) på det varmeste. Herlige late dager på dekk, avløst av frisk seilas med forfriskende sjøsprøyt over dekk, den gode følelsen av å lære å seile gaffelrigg, oppleve nye steder og treffe hyggelige folk i havnene.

En litt alvorlig betraktning på slutten av denne beretningen om ei uke fylt av sol, sjø, seil og opplevelser. Dette er den ultimate frihet og avkopling. Turer med Risør II burde jo være et salgbart ”produkt” – som man sier om det meste i dag. Men likevel sliter vi med å få med oss folk på turer, og mange arrangementer har blitt avlyst denne sommeren. Det er lettere å få folk til å jobbe under Trebåtfestivalen, og det er vi helt avhengige av, men…

Vi trenger gode innspill og forslag til aktiviteter fra medlemmene. Seilsesongen er ennå ikke over. Mange soldager i september og kanskje også i oktober. Og de hersens sommergjestene sitter i bilkø inn til jobbene i Oslo.

Anders fra Kolbotn, Anders Jordbakke

Skribent: MortenS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *