Sommercruise 2011 til Flekkefjord

Av Nils Thuv

Deltakere på sommerseilasen var:
Dag Ilestad, Merete Solheim, Sunniva Solheim og Nils Thuv, Fra Flekkefjord: Brit Dahl og Anders Jordbakke 

Vi dro fra Risør kl 0900 den 14/7 i frisk nordøst bris, sol og godt humør. Da vi var bare 4 stk. om bord, satt vi bare fokk, storseil og mesan. Likevel logget vi 8,5 knop. 

Lyngør ble passert etter kort tid, Tromøya passert, og snart fikk vi Torungen i sikte. Seilasen fortsatte utaskjærs, til innseilinga mot Lillesand. 

Vel inne ved Lillesand, beslo vi seilene. Så dro vi videre for motor, gjennom fantastiske Blindleia til Gamle Hellesund, hvor vi la til kai ved Kjeholmen. Vi rakk akkurat å få opp bom teltet før det begynte å regne. Vi spiste og koste oss under teltet, og fikk oppleve en vidunderlig solnedgang, med de mest fantastiske farger en kan tenke seg på himmelen. 

Vi gikk til køys lykkelig uvitende om været som ventet oss de neste dagene. Neste dag våknet vi til regnvær, til dels heftig, men det ga seg ved 11tiden, så vi satt seil og dro videre via Ulvesund, på innsiden av Flekkerøya og utaskjærs resten. 

Vinden løyet, så vi måtte motorseile. 

Sunniva dorget makrell for harde livet. Det skulle vise seg at det ble siste gang på denne turen at vi hadde storseilet oppe. 

Vi ankom Mandal på kvelden og var i land og handlet, men her var havneavgiftene så ublue, at vi dro et stykke videre, og ankret opp i en grunn fjordarm litt vest om Mandal. Her grillet vi makrell, potet og grønnsaker på dekk, i nydelig solskinn og sjøen var speilblank. 

Nok en gang skulle Risør II-nytt vi få oppleve en fantastisk solnedgang, og denne gang uten regn! 

Etter en god natts søvn, la vi ut mot Farsund. Med vinden rett aktenfra, ble bare fokka satt, og så var det bare å motorseile inn i regnværet. 

Runding av Lindesnes gikk greit, og kursen ble satt mot Farsund. Ved ankomst der, åpnet himmelens sluser seg, så vi var temmelig våte etter å ha fortøyd bak redningsskøyta Ægir. Etter å ha fått opp bom teltet og spist, gikk de andre i land, mens undertegnede fant det tryggest å bli værende om bord, da jeg ikke har tørrdrakt. 

Jeg var derfor bare en tur om bord på Ægir, hvor jeg fikk værmelding for neste dag, og disse så ikke lystige ut, Sterk kuling og kraftig regn, ikke akkurat ønskeværet for en kose tur. 

Vi våknet til et intens regnvær og sterk kuling, da vi i tillegg ikke fi kk start på motoren, på grunn av lite strøm, ble avreisen utsatt, og vi fikk låne landstrøm av Ægir, slik at vi kunne lade opp batteriene. Endelig kl.1700 kunne vi forlate Farsund. 

Vi rundet Lista i til dels grov sjø, og med vinden bakfra, ble bare fokka satt. Ut på kvelden kom vi inn til Rasvåg, plassen hvor skuta hadde vært stasjonert i 13 år. Nå var den gamle dame endelig tilbake, for første gang siden 1934. 

Rasvåg viste seg å være et koselig sted, med en lun havn. Her var det så pass trangt inne på havna og en så vanskelig innseiling, at en kunne lure på hvordan de klarte å komme inn og ut med skøyta uten motor i gamle dager. 

Vel inne, fortøyde vi i bøya til kystlaget, satt gummibåten på vannet og tok en tur i land. Dag traff han som drev museet der, og han mente at de hadde en del bilder av Risør 2 i arkivet. Etter å ha ruslet rundt i Rasvåg en times tid, begynte det selvsagt å regne, så da var det jo bare å komme seg om bord, spise og køye. 

Neste dag, etter frokost, skulle vi starte opp og dra til Flekkefjord, men det klikket bare i starteren. Vi satt motoren på gummibåten og bukserte oss til kai, hvor det var tilgang på strøm. Etter å ha gjort rein polene og alle tilkoblinger på batterier og startmotor, prøvde vi å starte på nytt. Men nok en gang bare klikk. Etter en telefon til Arild, tjuvkoblet vi starteren, og motoren startet som et skudd, så her var nok av strøm, problemet må nok ligge en annen plass. 

Mens vi drev på med dette, fikk vi besøk av onkelen til bestyreren av museet, en sprek ungdom på 86 år. Han kunne fortelle at han husket Risør2 fra tiden hun var stasjonert der, og syntes det var stor stas å se den gamle dame igjen. 

Så var det bare å kaste loss, og sette kurs for Flekkefjord. Nå bar det gjennom ureint farevann, med kuling midt imot, men etter en del husking, kom vi oss inn i fjorden, hvor det var langt roligere, og etter et par timers seilas, klappet vi til kai i Flekkefjord. 

Ettersom vi var tidlig inne, rakk vi å gjøre en rekognoseringstur, handlet litt, og for første gang på turen spiste vi middag på land. Vi traff en franskmann på sykkel nede på kaia, og han fortalte at han hadde syklet kysten ned fra Narvik, via Lofoten, og hele kysten fram til Flekkefjord, og nå skulle han videre til Oslo. For et mot! 

Neste dag våkner vi opp til regn og kuling rett inn fjorden, så beslutningen om å utsette avgangen til neste dag, ble tatt raskt. På morgenen kom turistkontoret om bord med rundstykker og avis. Havneavgiftene var fri første dag, og 50kr de neste dagene, så det er i hvert fall noen kommuner som ikke flår en her i landet. 

Dag og jeg oppsøkte avisa Agder, hvor vi fikk bla i arkivene fra tiden Risør2 var stasjonert her. Vi fant ikke noe, men fikk jo en del innsikt i datidens journalistikk, samt reklametaktikk. Fant reklame for dilkekjøtt importert fra Island. Dermed gikk jo diskusjonen om hva dette dilkedyret kunne være for noe. Men etter å ha søkt på internett, fant vi ut at det var noe så vanlig som sau. 

Dag og jeg ble så intervjuet av avisa, og fikk en halv side dagen etter. 

Samme dag kom Brit og Anders om bord, så endelig var vi 6. Glad var jo jeg, da det jo er tungt å sette seil med bare 4, lite ante en jo at resten av turen skulle gå for bare motor. Vi fikk vasket tøy, og fikk en etterlengtet dusj, det må jo gjøres det også. 

Nå gjensto bare siste etappe til Egersund. Etter en tidlig frokost, startet vi opp og la i vei. Etter en 6 timers tur, var vi fremme i Egersund, hvor vi la til langs siden av RS Langesund. Mannskapet på Langesund ble vi fort kjent med, og hadde mange hyggelige timer sammen med dem. 

Vi ruslet litt rundt og så på de andre båtene, som var kommet, fant fort ut at kyststevnet nok var noe puslete, i forhold til trebåtfestivalen, og båtene var nok gjennomgående noe større her. 

Det var flere kjente båter, som Brødrene, Institusjonen, Shtandarth, en kopi av Peter den Stores første krigsskip etc. Etter som det fremdeles regnet, ble kvelden avsluttet under bom teltet til Langesund. 

Den 21/7 opprant med sol og fint vær, så nå ble det fint å rusle rundt å titte på de deltagende båtene, prate litt med andre mannskap, utveksle litt erfaringer etc. Selv tok jeg meg en tur og kjøpte meg en litt kraftig campingstol, ettersom jeg hadde vært plaget med ryggen i lengre tid, og den hjalp meg på resten av turen. 

Dette var også dagen med offisiell åpning av kyststevnet. Ettersom det selvsagt var åpen båt under hele stevnet, måtte en av oss hele tiden være om bord for å ta imot gjester, samt å fortelle litt om båten. Vi opprettet også en liten salgs bod for bøkene våre. Salget av bøker gikk noe trått, men det kan vel det vekslende været ta noe av skylde for. Også denne dagen ble avsluttet med en hyggelig kveld på Langesunds dekk. 

Vi våknet opp den ulykksalige fredagen 22/7 til regn og atter regn. Noen av Risør II-nytt oss tok motet til seg, og gikk på land, mens andre prøvde å selge boka vår fra dekket på Langesund. 

Litt ut på dagen, kom det forespørsel fra NRK, om vi og Langesund var villige til å la oss intervjue på TV. De ville høre om dugnad på båtene. Selvsagt sa vi oss villige, og det ble avtalt at de skulle komme om bord kl.1645. Men så smalt det i Oslo, og intervjuet ble selvsagt avlyst. 

Stemningen om bord ble etter dette noe underlig, og vi fikk fulgt litt med på internett. 

Vi var blitt kjent med en av mannskapet på Shtandart, og han kom og hentet oss for en omvisning om bord. Shtandart har et fast mannskap og seiler med vanskelig stilt ungdom. Etter omvisningen , ble Sunniva invitert med til å klatre i riggen, og til topps bar det. 

Mens hun satt i toppen av stormasta, kom Egersunds sjømannskor slepende på en tralle med en robåt lastet til randen med bananer. To av dem hoppet opp på rekka til Shtandart, og så begynte de å hive bananer om bord, mens de sang Belafontes We lasta bana all nigth longe, til stor fornøyelse for alle som var tilstede. Ferdig med den, gikk en av dem opp på landgangen, fikk en av jentene ombord til å komme opp, tok henne i handen, knelte, så sang han og koret en kjærlighetsvise til henne. Alt dette vakte vill jubel om bord. Etter disse begivenhetene, gikk vi ut og spiste middag. 

Vel om bord, fikk vi høre om skytingen på Utøya. Det ble da bare å sitte på Langesunds dekk å følge med nyhetene etter hvert som de kom. En litt rar kveld. 

På skippermøte dagen etter, hvor Dag møtte, var det en liten markering, og det ble bestemt at stor flagging skulle ned og nasjonal flagget på halv mast. 20 båter ble plukket ut til defilering inn sundet, hvor vi var en av båtene. Mannskapene ble oppfordret til å stille opp med luene under armen. Det ble en meget spesiell og fin markering. 

Etter defileringen, gikk vi ut og fylte diesel, og så begynte vi på hjemveien, med Farsund som mål. Til å begynne med var det lite vind, men regn som vanlig. Men etter hvert ble regnet stadig tettere, vinden økte, selvsagt mitt i tryne, og som om ikke det var nok, også motstrøm. Som en da forstår, ikke akkurat stor fart eller trivelig vær. Men langt om lenge nådde vi målet, og kunne ankre opp i en lun liten bukt. Her spiste vi en sen middag, satt en liten stund på dekk og pratet, før vi gikk til køys. 

Etter som Anders skulle til hytta, var Kristiansand neste mål. Men med nok en dag med motstrøm, regn og vinden mitt imot, ble det snart klart at vi ikke kunne rekke det denne dagen. Så i stedet dro vi inn til vakre Ny Hellesund. Etter å ha sett oss litt rundt der, fant vi en fjelside som ga oss beskyttelse for den østlige vinden. 

Sunniva hoppet i land og plukket et spann med blåbær, så vi ble lovet pannekaker med blåbær neste dag. Ikke dårlig det, på en sommerseilas. 

Neste dag var vi tidlig oppe, spiste frokost, og satte kursen mot Kristiansand. Selvfølgelig hadde vi vinden mitt imot, og det regnet, selvsagt! Turen bort til Kristiansand gikk greit, og Anders forlot oss til fordel for hytta og familien på Åkvåg. Dag ble igjen ombord for å fylle vann, mens vi andre ruslet i land for å handle. Vi måtte jo ha mel til pannekakerøra. 

Vel ombord, satt vi kursen mot Grimstad. Nok en gang gikk turen gjennom vakre Blindleia. 

Ut fra Lillesand blåste det opp, så vi fikk husket litt på oss, selvsagt var jo vinden midt imot. Etter å ha leita litt etter en plass å overnatte, fant vi en holme med noen brygger, her var hjemmehavn for fiskere. 

Vi gikk inntil en brygge der, og Brit hoppet på land, for å be pent om vi kunne ligge ved kai over natta. Det fikk vi lov til, så nå ble det pannekaker med blåbærsyltetøy, som lovet. 

Vi ble sittende på dekk en stund utover kvelden, ettersom regnet endelig hadde gitt seg. Dette var den sist kvelden og overnattingen på sommerseilasen, da vi allerede neste dag hadde oppdrag for Canal Street. 

Avreisen neste dag ble derfor tidlig, og endelig i strålende solskinn. Vi ankom Arendal kl.1100, og for første gang på hele turen hadde undertegnede tørr buksebak! 

Konklusjonen etter turen vestover, må for min del bli, trivelig, morsomt, men vått! Så drar du vestover, ta med paraply og tørrdrakt.

Mvh Nils Thuv

Skribent: MortenS

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *