| Av Grethe Hald Ja, det er rart med det. Danmark fortsetter å lokke og sjøveien til Skagen i særdeleshet. Den 31 september dro vi så i vei med Risør 2, nok en gang. Helgen før hadde det vært drømmevær, både her hjemme og i Danmark. Værvarselet for seilehelgen gikk mer på det ustabile, men starten i Risør fredag ettermiddag var i alle fall av det lovende slaget. Vi var elleve om bord og vel beslått med skippere og mannskap ettersom både Jeppe, Arild, Wilfred og Tore var med. Sammen med Jens, Nina, Bjørg, Karen Berit fra Oslo og undertegnede, samt Jonas Jul Kjærgaard og Adrian Broch – som trakk gjennomsnittsalderen ned. Vi kjørte motor ut fra Risør, fra den vakre solnedgangen og inn i en praktfull, stor nymåne som dukket opp av horisonten. Det ble en flott start på turen, i svak medvind og med litt dønninger. Men med motorkjøring hele veien, ble det etter hvert så som så med den helt rofylte nattesøvnen for noen av oss. Mens andre sov veldig godt før og etter, – og litt under, – avtjent styrevakt. Skagen tok i mot i oppholdsvær og til dels sol (var det ikke det da?), og det ventede regnet fikk vi ikke føling med før utpå lørdag ettermiddag. Men da hadde de fleste gjort unna dagens planer; butikker, museer, kafébesøk og tur til Grenen, mange på en leid tohjuling. Det ble felles lunsj på Brøndum som seg hør og bør, denne gang i hagen ut mot veien, – det var mange om plassene der, og snapsene. Om kvelden skyet det altså til, men med Arilds gode tips om bufé-restaurant, hadde vi det veldig bra innendørs. Mette ble vi også. Skagen var i jubileumsrus, vet ikke helt hvorfor, men i gigantteltet på kaia var det full fart og høy musikk. Kvelden var ikke lenger ung da noen av oss kikket innom, men det fristet ikke. Så var musikken godt hørbar, også ned i Risør 2. Det hadde frisknet ordentlig til utover kvelden, det sang i masteskogen. Vi hørte om Risør folk som hadde satte seil for å rekke hjem innen vinden ble for sterk da det var meldt vestlig liten til stiv kuling 14 sekundmeter dreiende NV. Det blåste litt mindre søndag morgen. Vi satte seil utenfor Skagen under friske men fine forhold. Med full seilføring, dvs. mellomklyver, fokk, storseil og mesan, satte vi kursen hjemover. Da vi rundet Skagens Rev var vinden vestlig så kursen ble på Jomfruland istedenfor Risør. Vindstyrken var frisk bris til liten kuling, men meldt avtagende mot kvelden. Risør 2 likte seg bra med rekka under vann i de større sjøene. Men snart begynte enkelte å bli sjøsyke, særlig de som hadde nøyd seg med én tablett dagen før. Vinden økte på og mer vann over rekka og nå også dekkskassene som heldigvis var godt surret rundt lokkene før vi dro ut. Etter noen timer kom nye kulingvarsler på VHF’en, 15-16 m/s og ikke noen løying på kvelden lenger. Det ble derfor besluttet å reve for å få litt komfortheving. Båten ble lagt på været og to rev ble tatt i storseilet og kursen på nytt satt på Jomfruland. Med mange av oss i horisontalen under dekk, endte vi i Langesund først ved midnatt. Også skipperne kunne nå ta en velfortjent strekk, og vi innså at vi måtte se langt etter mandagens jobb, – på godt og vondt. Under frokosten morgenen etter fikk vi sjokkbeskjeden om at Risør II var leid ut fra kl 12. Det ble å kaste loss og sette seil med frokosten i hånden. Vi fikk en flott tur i sol hjemover. For fulle seil i NV kuling fralandsvind uten bølger og maskin sløret vi i 9+ knop. Bare synd vi ikke hadde tid til å nyte turen mer og bare seile! Vi rakk Risør med god margin. Glemt var sjøsyke og jobb. For min del hadde jeg gjerne tatt et døgn til om bord! Grethe Hald |
Skagen nå igjen?
